Man opplever så mangt når man er vitne til fabelaktige hendelser i Ordlandia. Hva skal barnet hete? Hva skal landet hete? Romulus og Remus gav opphavet til Roma. Gudinnen Athena gav navn til Athen, veien nordover ble til Norwegr og Germanerne, de kalte jorda si Germania. Min verden heter Ordlandia, eller som en spanjol ville sagt Palabria, kjært barn har mange navn. Gården til Per Bufast het Bufast, der skulle han være i all sin tid. Jeg har vandret på Tellus, jeg har vandret i Ecos skog. Jeg har vandret mellom linjene, der alt var hvitt men likevel fullt av liv. Og så jeg nærmere etter var det ikke så hvitt likevel, men jeg måtte vandre lenge og se nøye hvor jeg gikk før jeg skimtet dem. Jeg møtte en mann som sa at vett trenger han som vidt ferdes, og når en er ute og vandrer i ukjent terreng er det bedre bør å bære mye mannevett og verre niste på vegen har ingen enn den som har drukket for mye. Åpner du døra til ukjent hus skal du være vaktsom, for uvisst er det å vite om uvenner sitter benket der inne. Hvem er du som taler så gjevt og klokt? Han nikket med sin brede hatt og blunket med det ene øye han hadde. Smilet avslørte flere hull i en velbrukt tanngard, langt hvitt skjegg som var tvinnet sammen i en spiral. På skulderen hans satt en svart ravn som glodde uutgrunnelig på meg. Kra, kra. Mitt navn er så mangt, sa han. Kall meg Vidre. Jeg vandrer vidt omkring med min stokk og mine ravner. Mangt har jeg sett og hørt og aldri vil jeg hvile, for Beiarland er så vidt og fagert. Tiden har ingen ende, føttene mine går alltid ett skritt til, øynene mine ser en meter til og slik spiller livet sin sang.