Fugl fønix.

Steg opp av asken og livnet til. Her er jeg igjen. Letter opp i det blå, rister av meg litt aske og føler meg litt grå. Men det går snart over når luften kjøler meg ned og jeg stiger stadig høyere i de svale sfærer. Kan ordene fly? Kan jeg finne igjen det magiske ved det som brant bort i går? Forsvant opp i røyk og steg til himmels, ja da er det vel her. Bålet med bøkene, det siste jeg husker. Det er lenge siden, lenge. Hva ønsker jeg å redde den gang flammene slikket meg opp etter ørene? Flamme ved reisens slutt. Ildfullt begjær. Grill ved nattens ende. Ildfluens dans. Ild i peisen. Ved. Titler ingen kjenner i dag. Døde skrifter, døde ord. Kanskje de finnes i de glemte bøkers bibliotek. Hold liv i ordene, pust dem ut i verden og send dem mot åndene som sitter der i krokene under lampene i sitt lille blafrende lys fra hamrende hjerter i chili. Jeg trenger sårt litt vann for min brente strupe. Rister litt på vingene, det grå faller i små flak og svever sitt eget liv. Vann som drypper fra den lille skyen der. Ja, så friskt og godt det var. Jeg føler meg fri og lett. Så godt å kjenne lukten av stjernene, kulden fra månen, natten er lys, dagen skal komme og jeg skal hvile. Men nå lytter jeg etter dere…